Leder omstillingsprogrammet i Midtre Gauldal
Aina Midthjell Reppe har nøkkelrollen som programleder i Spir. Da hun ble ansatt var nettverket hennes en avgjørende faktor. For Aina kjenner mange. Hun kjenner kommuneorganisasjonen gjennom Midtre Gauldal Utvikling KF, hun kjenner næringslivet gjennom jobben som daglig leder i NiT Midtre Gauldal hvor hun også jobbet som næringspolitisk rådgiver. Hun var med å bygge opp NiT Midtre Gauldal, har flere styreverv og hun kjenner det politiske miljøet fordi hun var politisk aktiv og folkevalgt allerede som 19 åring.
Nå er det mange år siden Aina var politisk aktiv. Å være politisk uavhengig er viktig når man forvalter verdier på vegne av andre som i NiT og Spir. "Her er jeg avhengig av å kunne skape relasjoner og samarbeide med alle på tvers av partipolitisk ståsted. Erfaringene og engasjementet fra politikken tar jeg med meg videre, og jobber med den bare på en litt annen måte enn før."
Spir er en 6 årig ekstraordinær satsing på samfunnsutvikling i kommunen. Midtre Gauldal fikk status som omstillingskommune i 2022 fordi "Kyllingen" ble flytta. Med Fylkeskommunen og Innovasjon Norge i ryggen skal programmet skal legge til rette for et mer robust næringsliv som er godt rusta til framtida. I potten ligger det 40 millioner kroner. Med disse pengene ligger det et stort ansvar. "Jeg skal sørge for at pengene blir forvaltet etter regelverket på en klok og bærekraftig måte, slik at de tiltakene vi gjør- virker." Den reisen - selve prosessen, kunnskapen man tilegner seg, samarbeidene, evnen til å endre seg og utnytte det potensialet som ligger der er like viktig som pengene.
- Samfunnsutvikling ligger hjertet mitt nærmest. Nå får jeg brukt samfunnsinteressen i jobben jeg har hver eneste dag, det er det som driver meg. Det skjer ting hele tiden, noe annet ville vært kjedelig.
- Jeg er i utgangspunktet ganske utålmodig. Men har blitt oppdratt gjennom rollene jeg har hatt til å være tålmodig. Prosesser tar lang tid og etter hvert lærer man seg, og blir vant til en arbeidsmetodikk som fungerer. Det er en slags livsstil.
- En annen ting jeg har lært meg er at jeg må tørre å være en offentlig person for å kunne vise fram det vi jobber med. Jeg må være oppsøkende og møte folk der de er for å kunne koble folk sammen og på den måten sørge for utvikling. Jeg har for eksempel snakket med alle enhetslederne, og hjelper til med å finne koblinger som de kanskje ikke ser selv. Det er fint å komme med innspill internt, fordi jeg ser ting utenfra. Det å framme Spir er viktigere enn meg sjøl, så kan jeg heller trekke meg tilbake privat.
Jobben hennes er ikke en vanlig åtte til firejobb, hun er tilgjengelig hele tiden. Og sjøl om hun liker at kalenderen hennes er tettpakka, har hun likevel funnet seg teknikker for å koble av. "På kvelden setter jeg mobilen på "Søvnmodus", da er det bare mine nærmeste som når meg. Hvis jeg virkelig skal koble av, leser jeg, helst Nordisk krim. Da blir jeg helt oppslukt. Jeg kan lese ei bok på en kveld, da vet jeg at jeg er skikkelig dårlig selskap, veldig opptatt, ler hun. Når man gir så mye av seg selv på jobb, får man et behov for å gjøre andre ting ellers. Jeg vil også følge opp barna på fritidsaktiviteter, familien og hundene hjemme. Jeg har blitt ekstremt god på å organisere og er kanskje litt tidsoptimist, når det står på som verst."
En ting jeg tar meg tid til utenom, og som er en av de vervene som har gitt meg mest er RUNA Vekst, tidligere Midtre Gauldal ASVO. Aina ble styremedlem der i 2011, og nå er hun styreleder. Det er et verv jeg har beholdt så lenge fordi det har en så stor betydning. Det å kunne være med å gi enkeltmennesker en meningsfull hverdag, gir meg mye. Det å være med over tid, gir innblikk i hvordan bransjen forandrer seg og behovet utvikler seg, det er spennende. Behovet for RUNA er stort. Også folkene da, det er mange bra folk der.
Det er mange bra folk og mye som skjer i kommunen vår. Kalenderen min er kanskje full, men døra mi er alltid er åpen. Hvis du trenger litt drahjelp er det er bare å ta kontakt, det er lokalsamfunnet vi er her for. Vi skal gjøre dette sammen!
Infrastruktur i generasjoner
Oldefaren til Aina var fra Haltdalen, men jobbet i mange år i USA. Her jobbet han med mange infrastrukturprosjekter. Blant annet Hoover Dam, som en av de mest kjente. Da han ble pensjonist bestemte han og kona seg for å flytte til Haltdalen. De tok meg seg de to døtrene, Dianca 8 år og Patricia (Ainas mor) 9 år, samt flyttelasset. 16.mai 1968 kom de med båten til Oslo. Overgangen var stor på mange måter, de kunne ikke norsk og klimaet var et helt annet, fra California med appelsintre i hagen til et helt annet liv i Haltdalen.
Foto: Nathan Roser on Unsplash