Garli gård syder igjen av ungdommelig pågangsmot og liv. Odin Garli har fått med seg kjæresten Ingrid Krogstad hjem til Soknedal. De er våre nye ambassadører.
- Etter ti år på Lillehammer greier jeg nesten ikke vente med å flytte hjem igjen. Jeg er lei av by, selv om det er en liten by. Jeg har vært klar for å komme hjem i fire-fem år, fastslår Odin Garli.
Soknedalingen, skiskytteren og musikeren har fått en ny tittel: Gårdbruker.
Ingrid Krogstad kommer fra Berkåk. Fortsatt bor de to i Lillehammer, hvor ett år med studier gjenstår. Odin studerer byggingeniør, Ingrid økonomi.
Men Garli gård har fått nye eiere, og de to tilbringer allerede mye tid her.
Ambassdører
Og nå er de spurt om å være ambassadører for omstillingsprogrammet Spir.
- Det synes vi er interessant å være med på, sier Odin.
Det er Ingrid som er mest aktiv på sosiale medier av de to. I tillegg til sine egne Instagramkanaler, har de også opprettet en egen konto for gården; Garli gård.
- Det blir vel litt mobbing fra kompisene når jeg drar fram mobilen og begynner å filme mens vi er på jakt, vil jeg tro, humrer Odin.
Her kan du også se Instagramkontoene til Odin og Ingrid.
"Jeg greier nesten ikke vente med å flytte hjem igjen."
De perfekte kandidatene
For Spir er Odin og Ingrid på mange måter drømmeambassadørene: Etter å ha hentet kompetanse og inspirasjon ut i den store verden, har Odin kapret drømmedama og lokket henne med seg hjem til Midtre Gauldal.
Folkevekst og attraktivitet er blant hovedmålene for omstillingsprogrammet. Odin og Ingrid er to som virkelig bidrar til at vi skal nå disse målene.
De skal vise fram hvordan det er å flytte hjem igjen, ta over en gård og på leve livet i kommunen vår. Akkurat sånn vi ønsker at våre ungdommer skal: Komme hjem igjen.
Storgård med lange tradisjoner
- Var planen hele tiden å flytte hjem igjen?
- Jeg flyttet til Lillehammer da jeg var 16 år for å gå på skiskytterlinja på Norges Toppidrettsgymnas. Planen har hele tiden vært å komme hjem, men at det skulle bli hit til gården visste jeg ikke før jeg var 20 år. Da kom muligheten til å kjøpe den.
Gården har vært i familiens eie i over 400 år. Det var en storgård i sin tid. Odins onkel og tante drev gården etter besteforeldrene flyttet i 1990. Januar i fjor tok Odin og Ingrid offisielt over, etter en prosess som har gått over flere år.
Ingrid har vokst opp i et funkishus på Berkåk, så hun tar med seg mer entusiasme enn erfaring inn gårdsdrifta. Odin har tilbragt mye tid her, og har jaktet mye i utmarka til gården gjennom sine barne- og ungdomsår. De er spente, men ser lyst på det å bo på og drive en gård.
Planene blir til på veien
- Det spørs jo hvordan en driver gården. Her er det egentlig mye boligmasse med stort skogsareal. Skal vi ha mye dyr, må vi først gjøre noe i fjøset. Jorda er bortleid. Vi har noen år på oss der vi kan finne ut av hva vi skal gjøre. Men fulltid med gårdsdrift blir det ikke, sier Odin.
De ser for seg å ha en del smådyr, fikse opp bygningene. Dyr må det være, allerede har de griser. Kanskje kan det bli kulturvirksomhet på tunet? I hvert fall er det mye historie som sitter i veggene. Rommene og matsalen i skysstasjonen er godt bevart. Odins farmor satte i stand stasjonen til sin fordums prakt.
Foreløpig har det meste av tida gått med til opprydding, både inne i de mange bygningene og utomhus. En stor gård rommer mye. I sommer skal de gå løs på taket på hovedhuset, og kanskje starte så smått i fjøset. Noe utgardsgjerding blir det, og merking av tømmer.
Gammel skog skal stå
Odin er nemlig opptatt av å ta ut minst mulig av skogen.
- Jeg hugger for hånd, det er mest forpleining.
Skogen på eiendommen består nemlig av en stor andel gammel skog, noe som er sjeldent. Det forteller også om rikdommen på gården, de var i sin tid så velstående at de kunne la skogen stå.
Her har de funnet nærmest en liten nisje, dette med gammel furu. Et museum i Oslo skulle ha det til et vasshjul. I vinter leverte de noe tømmer til et vikingskip, noe ble levert til bruer på kongsleden på Lillehammer.
- Det er vel et verdivalg på mange måter. Skogen har en annen verdi enn kun hogsten. Det har rekreasjonsverdi, friluftsverdi og dyremangfold. Du mister det ved flathugging, sier Odin.
- Og det blir jo dårlig jakt hvis en skulle tatt ut alt, smiler Ingrid.
For jakt er en stor interesse for Odin. Ingrid har så smått begynt å bli med, men det hun egentlig liker best er å være med hunden Rapp på tur. Og jakt.
Skiene er lagt på hylla
Selv om Odin spiller bass i bandet «Kastrert hannkatt», er han nok for de fleste mest kjent som skikytter i mange år. I vinter sa han seg ferdig. Det har ikke blitt mange treningsøkter siden, det er mye annet som prioriteres over det.
- Det er litt rart. Jeg savner det fine med det. Men jeg savner ikke rulleski i fem grader og plaskregn. Men jeg savner det når det er 25 grader og sol. Jeg føler ikke jeg kan prioritere det nå. Det er litt godt, og litt vondt.
Følg Odin og Ingrid på Garli gård!