Magnus Reiten

Magnus Reiten har vært en av de største navnene innen scootercross i Norge og internasjonalt. Med ti norgesmesterskapstitler, svensk mestertittel, nordisk mestertittel, cupseiere og en verdensmestertittel i bagasjen, har han satt sitt preg på sporten i en årrekke. Etter 15 sesonger, utallige timer i verkstedet og på banen, la han opp i 2024. Han etterlater seg en imponerende karriere som mange ser opp til.

For Magnus kom Snøsooterinteressen tidlig, den gangen, for en generasjon siden var det pappa og onkler som var aktive i sporten. Magnus husker at han hadde ønsket seg scooter lenge da han som 11-åring endelig fikk egen scooter.

- Det var egentlig veldig god timing. Pappa og onkler la opp, og fikk rollene som sjåfører, mekaniker, mentor og heiagjeng. 

I starten var det Midtnorsk Cup som gjaldt, med løp i Singsås, Melhus, Tydal og Brekken.

- På den tiden var det rundt 200 førere totalt i cupen. Etter fem år med norsk konkurranse, ønsket jeg større utfordringer og begynte i tillegg med løp i Sverige. Der er sporten større og dermed konkurransen hardere.

Han viste rask fremgang og allerede som 15-åring rykket han opp til Pro Stock-klassen (senior), ett år før normalen, og ble norgesmester i sin første sesong.

I Pro stock klassen er alt lov. Her kan du gjøre hva som helst for å få scooteren til å yte maksimalt under løp. Med trimming, modifisering og optimalisering, øker samtidig risikoen for slitasje og mekaniske feil. Det betyr flere timer med skruing og betydelige kostnader til nye deler. Magnus investerte enorme ressurser for å være konkurransedyktig. Med støtte fra sponsorer som Motorhuset Oppdal og Haltdalen Sparebank, og etter hvert flere andre, klarte han å finansiere satsinga.

- Her i Norge er sporten liten, dette var jo hobbyen min. Jeg var helt avhengig av å ha full jobb i tillegg, for å få ting til å gå rundt. Sånn er det ikke i Sverige, hvor sporten er mye større. Men samtidig er det akkurat slik jeg ønsket at det skulle være. Balansen, familie, jobb, andre hobbyer og scooter gjorde at jeg holdt meg sulten på kjøring lenge.

Sprinteren har fartet rundt i hele Sverige, Norge og Finland.

- Det blir en del mil i bil da. For det meste er jo løpene i Nord-Sverige. Avgang torsdag kveld eller grytidlig fredag, for å kjøre til løp og på nattestid hjem for å komme oss tilbake på jobb. Og i ukedagene i verkstedet for å skru og gjøre klar til neste løp, neste helg. Sånn var sesongene.

- Det var det året Lynx introduserte ny modell som løpsscooter. Det viste seg at akkurat denne modellen passet kjørestilen min veldig godt.

2024-sesongen startet med Arctic Cat Cup, hvor ingen nordmann tidligere hadde vunnet. Magnus vant. Deretter vant han første runde i det svenske mesterskapet og ledet sammenlagt etter fem av seks runder.

- Jeg trengte bare å gjennomføre løpet for å bli svensk mester. Svenskene var kjempesure fordi en nordmann lå an til å vinne. Men i det siste heatet røk beltet, og jeg kom helt sist. Og det ble sølv. Da angret jeg litt på valget jeg tok om å droppe noen NM runder for for å satse på seier i SM. Men så hadde jeg jo disse VM-rundene igjen da.

Jeg hadde jo bare en scooter. Da jeg skulle til Tyrkia på VM løp trengte jeg egentlig en til for at logistikken skulle gå opp. Jeg ringte fabrikken og bestilte Scooter. Torsdag før løpet kom den i ei kasse. Vi plukket den ut, monterte den, kjørte to testrunder med den, plukket den fra hverandre igjen, kjørte kassen til Sverige og sendte den med lastebil til Tyrkia.

- I Tyrkia var det sol og varmt og vi var på 2500 meter oppi fjellene. Der ble vi behandlet som konger. Alt var klart når vi kom, kassen med scooter stod klar i teltet, vi hadde vakter som passet på oss til en hver tid. Det var vi ikke så vant med her hjemme.

Dette var den første VM-runden Magnus vant. Han fortsatte med sterke resultater i VM-runden i Finland, hvor han kom på fjerdeplass, med samme poengsum som nummer to. I Kirkenes, siste VM-runde, kjørte han inn til seier og sikret verdensmestertittelen.

Det er brukt mye tid på dette, til at det bare er en hobby.  

- Det er bættere mange som står bak sånne titler. Det krever mye fritid både av meg og folkene rundt meg. Det setter jeg utrolig stor pris på.

Magnus har blitt nominert og vunnet hedersprisen Årets snøscooterutøver fra Norges motorsportforbund. Hans dedikasjon og harde arbeid har ikke bare gitt han titler, men også inspirert en ny generasjon scootercrossførere.

- Rekruteringa har blitt bra. Vi har jobbet og tilrettelagt mye for det. Og nå tror jeg vi er den største klubben med aktive førere i Norge i klassene barn, ungdom og senior.

- Mye ungdom - det er bra! Jeg gleder meg til å følge disse på veien videre.