Til seters

I løpet av de siste 20 åra er antallet setre i drift i Norge omtrent halvert. Når vi spør Steinar om dette reflekterer han rundt økonomien i små og mellomstore gårdsbruk. 

- De kan stå litt i skvis, og må velge om de skal øke drifta eller legge den ned. Blir drifta for stor, blir det for tungvint å setre. Har du ikke dyr, blir det heller ingen setring. Vi er heldige, for vi har allerede bestemt oss for at vi skal drive, og hvordan vi vil drive. Vi er ikke i valgmodus, vi er i jobbemodus. Vi kan ha fokus på hvordan vi skal utvikle og på hvilke grep vi skal ta underveis.

- Vi har valgt å holde drifta på et nøkternt nivå, som handler om nitid utvikling og jakten på marginer og et godt liv. Vi klarer oss med rimeligere utstyr og gjør mye selv. Det gir oss rom til å fokusere på det som betyr mest for oss, familien og dyra. Samtidig har vi en langsiktig motivasjon og drivkraft som gjør at vi har lyst til å utrette noe. Gården har vært i familien vår siden 1830, vi er jo bare en liten del av den tiden. Vi har gården på lån, og skal disponere den i noen år til vi overlater den videre til neste generasjon. Det hjelper å løfte blikket og huske akkurat det, hvis man går seg litt fast.

- På vinteren har vi 30 kyr, og har kalving fra august til mars. De som kalver først sines av, slik at vi har med oss mellom 15-20 dyr til fjells. Det er en del av marginen, å ha med seg flest mulig dyr hit og utnytte beiteressurser her på fjellet, slik at gresset hjemme på gården gror og kan bli fôr til vinteren.

Så lenge Steinar kan huske har han likt å jobbe på gården og hatt interesse for dyra og jordbruk. Da de var små var ikke storebroren like interessert, noe som gjorde Steinar enda mer interessert. 

- Det var ikke så mye snakk om hvem som skulle ta over enda, og jeg var ikke eldst, så det var ikke gitt at det skulle bli slik. Etter et omstreiferliv som lærling, student og militær flyttet jeg tilbake til Forbygda i 2009. Da var det mer aktuelt å snakke om hvem som skulle ta over. Broren min hadde kanskje lyst til å flytte tilbake, men han ønsket at jeg skulle ta over gården fordi jeg hadde interessen av å drive den videre. Det var raust.

Ingrid Graftås Fløttum, som er gift med Steinar, har bachelor i utøvende musikk. Direksjon, horn og sang. Hun dirigerer Haltdalen mannskor, Singsås damekor og Soknedal og Støren skolekorps samtidig som hun er engasjert i korforbundets «ung i kor» med ungdomskoret Trøkk (Trøndelag ungdomskor).

Da Ingrid og Steinar fant hverandre i 2016 var begge innforstått hverandres livsstil. Steinar skulle ta over familiegården og Ingrid skulle leve som musiker. De ble enige om å hjelpe hverandre med å få det til, sammen. De bestemte seg for å ta to år i Stavanger slik at Ingrid kunne fullføre utdanninga si. De kunne lufte seg litt først, for så å komme tilbake for å drive gård.

- Vi tok over drifta i januar 2021 og flytta inn i hovedhuset i fjor sommer. Ingrid har kontor i et kreativt kontorfellesskap på Singsås stasjon, hvor musikkpersonligheten får spillerom. Vi har fått det til!

I 2022 var det drift på 23 enkeltsetrer og fire fellessetrer i Midtre Gauldal. Seterdalen som er kanskje mest kjent utenfor kommunen er kanskje Synnerdalen og Endalen i Budalen. De er trukket frem som ett av 51 utvalgte kulturlandskap av Landbruksdirektoratet.

Her finner vi spor etter bruk i årtusener, i form av steinalderboplasser, fangstanlegg, jernvinneanlegg, kullmiler, høyløer, seteranlegg, beite- og slåtteområder. Mange av seterbygningene er fra 1700-tallet.

Storbekkøya museumsseter ligger i Synnerdalen, og formidler lokal seterkultur og historie også for turister, pilegrimer og forbipasserende.

Kommunen gir tilskudd til setring gjennom RMP- og UKL-ordningen, henholdsvis regionalt miljøtilskudd og tilskudd til utvalgte kulturlandskap fra Landbruksdirektoratet.